lørdag, september 24, 2005
Stilrent kupp av Vaske-Bakke
Vaske-Bakke skal visstnok ikke få flere skattelettelser under den nye regjeringen. Da er det en god trøst at de vil kjøpe hans boligeiendom på Bygdøy, som han har forsøkt å selge i mange år. Den offisielle begrunnelsen til Jens Stoltenberg er at statens overtagelse av tre mål med gressplen og 100 meter steinete strandlinje, vil gi "mange soltimer" til Oslos befolkning. Vaske-Bakkes eiendom ligger rett øst for Huk, hovedstadens største badested. Det nevnes i den forbindelse at tre mål tilsvarer snaut halvparten av en fotballbane. Vi vet ikke hvor stor gressarealene på nåværende Huk er, men det er svært mange fotballbaner. Kan vi anslå at området er 500 mål?
Det er interessant at den nye regjeringen vil bruke 30 millioner kroner på et tiltak som åpenbart er svært lite gjennomtenkt. Rett vest for Huk er det bokstavelig talt flere kilometer med helt tilsvarende strand som den som er på den oppkjøpte eiendommen. Dette området er aldri overfylt, selv på de flotteste og varmeste søndager om sommeren. Denne stranden eier staten allerede, gjennom slottet, og er friområde. Det er med andre ord ingen mangel på det de tre partiene nå har brukt 30 millioner kroner på.
I tillegg til stranden og plenen følger en større enebolig med på kjøpet. Visstnok er det "bare fantasien som setter grenser" for hva denne kan brukes til. Stoltenberg antydet kafe eller galleri. Det finnes allerede en kafe på Huk, Quislings badehus, og kvaliteten er ikke noe å hoppe i taket over. Det er neppe egnet til å overraske. Synergien mellom strand og spisested er ikke åpenbar. At det skal være en god bruk av knappe offentlige ressurser å drive et galleri på Bygdøy, er også en helt ny tanke for oss.
Å sikre allmennheten tilgang til friarealer er fornuftig. Men å bruke 30 millioner på å sikre tilgang på 2 mål friareal til, er svært ufornuftig. Det er symbolpolitikk, og et symbol på idioti. Måtte det ikke bli et omen.
UPDATE: Etter befaring på stedet virker prisen helt absurd. Det er mulig kjøpet skaffer 100 meter strandlinje, men det er bare 10 meter sandstrand der. Over halvparten av strandlinjen er full av skarpe steiner, og utenom de 10 metrene er det en ganske stor brygge, som vil ha stor verdi for en som bor der, men ingen verdi for allmennheten. I tilknytning til sandstrandlinjen på 10 meter er det mellom 50 og 100 kvadratmeter gressplen som kan brukes til soling. Imidlertid er det ingen mangel verken på gressplen eller steinete strand ellers på Huk. (På hele Huk-området, som er langt større enn 500 mål, er det store arealer som er gjenvokst med kratt, og som kunne settes i stand som gressplen for ørsmå summer.) Mye av eiendommen på tre mål er en svært bratt knaus, som er fullstendig uten nytteverdi.
Etter dette kjøpet blir det offentlige området umerkelig større. Den faktiske verdien for allmennheten er nok svært nær null. Bakkes nabo mot nordøst vil imidlertid oppleve et verditap på sin eiendom. Slik har kanskje den nye regjeringen klart å ta fra noen av de rike. Dessverre kommer det ingen av oss ikke-rike til gode.
Det er interessant at den nye regjeringen vil bruke 30 millioner kroner på et tiltak som åpenbart er svært lite gjennomtenkt. Rett vest for Huk er det bokstavelig talt flere kilometer med helt tilsvarende strand som den som er på den oppkjøpte eiendommen. Dette området er aldri overfylt, selv på de flotteste og varmeste søndager om sommeren. Denne stranden eier staten allerede, gjennom slottet, og er friområde. Det er med andre ord ingen mangel på det de tre partiene nå har brukt 30 millioner kroner på.
I tillegg til stranden og plenen følger en større enebolig med på kjøpet. Visstnok er det "bare fantasien som setter grenser" for hva denne kan brukes til. Stoltenberg antydet kafe eller galleri. Det finnes allerede en kafe på Huk, Quislings badehus, og kvaliteten er ikke noe å hoppe i taket over. Det er neppe egnet til å overraske. Synergien mellom strand og spisested er ikke åpenbar. At det skal være en god bruk av knappe offentlige ressurser å drive et galleri på Bygdøy, er også en helt ny tanke for oss.
Å sikre allmennheten tilgang til friarealer er fornuftig. Men å bruke 30 millioner på å sikre tilgang på 2 mål friareal til, er svært ufornuftig. Det er symbolpolitikk, og et symbol på idioti. Måtte det ikke bli et omen.
UPDATE: Etter befaring på stedet virker prisen helt absurd. Det er mulig kjøpet skaffer 100 meter strandlinje, men det er bare 10 meter sandstrand der. Over halvparten av strandlinjen er full av skarpe steiner, og utenom de 10 metrene er det en ganske stor brygge, som vil ha stor verdi for en som bor der, men ingen verdi for allmennheten. I tilknytning til sandstrandlinjen på 10 meter er det mellom 50 og 100 kvadratmeter gressplen som kan brukes til soling. Imidlertid er det ingen mangel verken på gressplen eller steinete strand ellers på Huk. (På hele Huk-området, som er langt større enn 500 mål, er det store arealer som er gjenvokst med kratt, og som kunne settes i stand som gressplen for ørsmå summer.) Mye av eiendommen på tre mål er en svært bratt knaus, som er fullstendig uten nytteverdi.
Etter dette kjøpet blir det offentlige området umerkelig større. Den faktiske verdien for allmennheten er nok svært nær null. Bakkes nabo mot nordøst vil imidlertid oppleve et verditap på sin eiendom. Slik har kanskje den nye regjeringen klart å ta fra noen av de rike. Dessverre kommer det ingen av oss ikke-rike til gode.
# posted by Øystein Sjølie @ 14:51 
