mandag, september 05, 2005
Oljeprisen er ikke en vits
Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp og Carl I. Hagen i Fremskrittspartiet (PDF) gjør felles sak, og vil skjerme en stor gruppe mot den siste tidens økning oljeprisen. For Carl I. Hagen er det en gammel melodi å foreslå at bensinavgiften i Norge skal variere motsatt av oljeprisen, slik at norske forbrukere står overfor en konstant pris på bensin ved pumpene. At Frp går inn for en variabel bensinavgift, og slik vil skjerme norske forbrukere fra endringer i prisen på råolje, er likevel forunderlig. Kapitel 4 i partiprogrammet slår fast at et "velfungerende marked innebærer at forbrukerne i all hovedsak styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel". I en velfungerende markedsøkonomi spiller prismekanismen en hovedrolle, ved å gi forbrukerne signaler som hvilke goder som bør forbrukes mindre hyppig, og ved å gi produsentene signaler om hvilke goder det bør produseres mer av. Når oljeprisen går opp, vil dette stimulere forbrukerne til å kjøpe biler med mindre motor, kjøre sammen med naboen til jobben, eller ta toget. Produsentene stimuleres til å utvinne olje fra nye og vanskelig tilgjengelige felter. Prisen må ikke forveksles med en avgift, en bot eller en straff som forbrukeren ilegges. Den er kommunikasjonskanalen mellom forbruker og produsent, mellom etterspørrer og tilbyder. Svært ofte er dette den eneste kommunikasjonskanalen. Prismekanismen er uhyre velfungerende, men Frp lar sjelden en anledning til å få inn et populistiske poeng gå fra seg.
At Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp går inn for at Norge, som oljeprodusent, skal overføre deler av vår gevinst ved prisøkningen til noen av de fattige landene i verden som ikke produserer olje, er kanskje mindre underlig. Organisasjonen hans driver jo tross alt med nødhjelp. Men hvis han ønsker de fattige landenes beste, er det neppe et godt råd å skjerme dem fra markedsøkonomiens virkemåte. Såvidt meg bekjent er det ingen land som har tatt steget fra fattigdom til rikdom uten at dette i all hovedsak har skjedd ved et privat næringsliv (hvis noen vet om noen, fortell meg gjerne). En hensiktsmessig reaksjon på prisendringer står helt sentralt hvis næringslivet skal fungere til alles beste. Undertegnede er svært skeptisk til om utviklingshjelp er mulig i det hele tatt, men hvis det er det, er subsidiering av oljeimport helt sikkert ikke det beste tiltaket. Og nødhjelp under forutsetning av at pengene brukes på olje, kan umulig være den beste måten å utnytte knappe nødhjelpsressurser på. Et annet aspekt er at de store oljeeksportørene i verden generelt ikke er rike land, dog med unntak for Norge. Det er de store oljeimportørene som er rike, eller som er på vei til å bli det.
At Frp og Kirkens Nødhjelp går inn for å skjerme hhv. norske bileiere og de fattigste land i verden for endringer i oljeprisen, er ikke egnet verken til å overraske eller til å skuffe. Det som derimot er litt skuffende, er da Atle Sommerfeldt møtte Leiv Lunde, statsekretær for bistandsministeren, i Dagsnytt 18 i ettermiddag, hadde ikke Lunde noen prinsipielle motforestillinger mot Sommerfeldts forslag. Heller ikke Hagen møter noen motstand fra sine politiske rivaler. Ikke engang journalistene i NRKs Dagsnytt 18-redaksjon eller i Dagbladets oppslag som er referert over, spurte om disse forslagene virkelig var fornuftige, eller om det fantes bedre måter å overføre midler til norske bilister og fattige afrikanere på. Frp ble heller ikke konfrontert med avviket mellom sitt forslag, og partiprogrammets angivelige prinsipper. Aftenpostens lederskribent har derimot forstått mye av poenget.
Hva er så løsningen? Innfør økonomiundervisning i grunnskolen. Det hadde vært svært positivt for den offentlige debatten om de fleste aktive samfunnsdebattanter hadde tenkt over hva en pris på et markedsgode egentlig er. I norske medier fremstilles den amerikanske debatten om "intelligent design"gjerne med et smil om munnen, der talsmennene for teorien om at livet er skapt av Gud henges litt ut. Dette er det mulig å gjøre fordi alle norske barn har lært om Darwin på skolen. Men prisene er det mange som ikke skjønner vitsen med.
At Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp går inn for at Norge, som oljeprodusent, skal overføre deler av vår gevinst ved prisøkningen til noen av de fattige landene i verden som ikke produserer olje, er kanskje mindre underlig. Organisasjonen hans driver jo tross alt med nødhjelp. Men hvis han ønsker de fattige landenes beste, er det neppe et godt råd å skjerme dem fra markedsøkonomiens virkemåte. Såvidt meg bekjent er det ingen land som har tatt steget fra fattigdom til rikdom uten at dette i all hovedsak har skjedd ved et privat næringsliv (hvis noen vet om noen, fortell meg gjerne). En hensiktsmessig reaksjon på prisendringer står helt sentralt hvis næringslivet skal fungere til alles beste. Undertegnede er svært skeptisk til om utviklingshjelp er mulig i det hele tatt, men hvis det er det, er subsidiering av oljeimport helt sikkert ikke det beste tiltaket. Og nødhjelp under forutsetning av at pengene brukes på olje, kan umulig være den beste måten å utnytte knappe nødhjelpsressurser på. Et annet aspekt er at de store oljeeksportørene i verden generelt ikke er rike land, dog med unntak for Norge. Det er de store oljeimportørene som er rike, eller som er på vei til å bli det.
At Frp og Kirkens Nødhjelp går inn for å skjerme hhv. norske bileiere og de fattigste land i verden for endringer i oljeprisen, er ikke egnet verken til å overraske eller til å skuffe. Det som derimot er litt skuffende, er da Atle Sommerfeldt møtte Leiv Lunde, statsekretær for bistandsministeren, i Dagsnytt 18 i ettermiddag, hadde ikke Lunde noen prinsipielle motforestillinger mot Sommerfeldts forslag. Heller ikke Hagen møter noen motstand fra sine politiske rivaler. Ikke engang journalistene i NRKs Dagsnytt 18-redaksjon eller i Dagbladets oppslag som er referert over, spurte om disse forslagene virkelig var fornuftige, eller om det fantes bedre måter å overføre midler til norske bilister og fattige afrikanere på. Frp ble heller ikke konfrontert med avviket mellom sitt forslag, og partiprogrammets angivelige prinsipper. Aftenpostens lederskribent har derimot forstått mye av poenget.
Hva er så løsningen? Innfør økonomiundervisning i grunnskolen. Det hadde vært svært positivt for den offentlige debatten om de fleste aktive samfunnsdebattanter hadde tenkt over hva en pris på et markedsgode egentlig er. I norske medier fremstilles den amerikanske debatten om "intelligent design"gjerne med et smil om munnen, der talsmennene for teorien om at livet er skapt av Gud henges litt ut. Dette er det mulig å gjøre fordi alle norske barn har lært om Darwin på skolen. Men prisene er det mange som ikke skjønner vitsen med.
# posted by Øystein Sjølie @ 22:30 
